To måter å overbelaste på

All testing av løfteutstyr handler om å belaste det hardere enn det noen gang skal belastes i drift. Men det finnes to helt forskjellige grunner til å gjøre det; og de gir to helt forskjellige svar.

Prøvebelastning. Her belaster vi én konkret gjenstand til et fastsatt nivå over arbeidsbelastningen, hvor mye avhenger av utstyrstype og standard. Poenget er at gjenstanden skal "overleve". Ingen varig deformasjon, ingen skade. Består den, vet vi at akkurat denne enheten tåler jobben sin med margin; og den går rett ut i tjeneste etterpå. Dette er en ikke-destruktiv test.

Bruddtest. Her gjør vi det motsatte. Vi tar en representativ prøve og drar til det faktisk ryker. Vi "vil" at det skal briste, for det er den eneste måten å vite nøyaktig hvor grensen går. Et stropp merket 5 tonn ryker kanskje ikke før godt over 25 tonn. Den avstanden er ikke tilfeldig, og den er ikke regnet seg frem til alene. Den er sett, i en benk, idet materialet ga etter.

Tallet bak tallet

Forholdet mellom der utstyret ryker og der du har lov til å bruke det, kalles sikkerhetsfaktoren. Den varierer med utstyrstype og standard, men noen typiske eksempler:

- Ståltaustropp: rundt 5 : 1
- Kjettingstropp: rundt 4 : 1
- Fiber- og rundsling: rundt 7 : 1
- Sjakler: rundt 6 : 1

Det betyr at et fiberstropp merket 2 tonn er konstruert for å tåle i størrelsesorden 14 tonn før brudd. I praksis bruker du en syvendedel av det utstyret faktisk kan bære. Den reserven er der for alt det uforutsette – rykk, skjevlast, slitasje, alder, en dårlig dag på dekk.

Men en sikkerhetsfaktor på papiret er bare en påstand helt til noen har verifisert den. Det er nettopp det bruddtesten gjør; den gjør margin om fra teori til målt faktum.
 

Derfor angår dette deg, ikke bare oss

Sertifikatet du får i hånden er ikke et stykke papir. Det er resultatet av en fysisk verifikasjon; et bevis på at utstyret har vært gjennom mer enn det noen gang vil møte hos deg.

Det blir spesielt viktig i tre situasjoner:

- Reparert, modifisert eller egenprodusert utstyr. Her er prøvebelastning det som skiller «vi tror det holder» fra «vi vet det holder».
- Etter en overlast-hendelse. Et stropp kan se helt uskadd ut og likevel ha mistet store deler av styrken sin. Øyet ser det ikke. Benken gjør det.
- Ved tvil om opprinnelse. Utstyr uten sporbar historikk er utstyr uten kjent margin. Test gir deg tallet tilbake.

Slik gjør vi det i Kolos

Vi tester det aller meste selv, i egne fasiliteter, med kalibrert måleutstyr og sporbar dokumentasjon i Kolos Kontroll. Det gir oss kontroll på hele kjeden – fra last settes på, til sertifikatet er signert.

For det helt ekstreme – svært høy SWL eller skreddersydde rigger som sprenger kapasiteten til egen benk – bruker vi et kvalifisert partnernettverk. Vi står inne for det vi tester selv, og er like ærlige om når en jobb hører hjemme hos en partner. Begge deler handler om det samme: at tallet på sertifikatet skal være til å stole på.

Alt utføres etter gjeldende standarder, blant annet NORSOK og DNV.

Lurer du på hva utstyret ditt faktisk tåler?

Har du utstyr som er reparert, modifisert, egenprodusert – eller som har vært utsatt for en hendelse? Da er det ett sted å finne svaret, og det er ikke på merkelappen. Ta kontakt, så tester vi det.